Disso…[mumle, mumle]…sjon.
Dissassosiasjon.
Dissosjon.
Det er ikke lett å hverken skrive eller å si DISSOSIASJON. På et vis så er det like komplisert som det fenomenet ordet faktisk beskriver.
Men det er ikke bare ordet dissosiasjon som kan skape litt usikkerhet. Det brukes mengder av forkortelser og engelske uttrykk innen traumerelatert dissosiasjon som ikke er så enkle å forstå. Vi har derfor samlet forklaringer på dissosiasjonsrelevante ord og uttrykk på denne siden som vi håper kan være til hjelp.
| ANP | Apparently normal parts, deler av personligheten som håndterer dagliglivet. |
| Amnesi | Hukommelsestap utover normal glemsomhet. |
| Amygdala | Del av hjernen som fungerer som kroppens alarmsystem. Sender umiddelbart signaler til kroppen dersom den oppfatter fare. |
| Attachment cry (eng.) | Biologisk forsvarsrespons hvor små barn instinktivt gråter for å tilkalle omsorgsperson ved fare (kalles gjerne tilknytningsrop på norsk). |
| Blending | En eller flere deler av personligheten påvirker tankesett, reaksjoner eller handlinger. |
| Brovokter | Del av personligheten som har kontroll og oversikt. Den kan f.eks. styre hvor mye av minnene som deles, eller kontrollere hvem som får ta over kroppen. |
| Co-fronting (eng.) | To deler av personligheten er fremme i kroppen samtidig. |
| Deler | Dissosiative deler av personligheten, også kalt selvtilstander. |
| Depersonalisering | Fordreid opplevelse av seg selv, f.eks at man er en robot eller at man egentlig ikke finnes. |
| Derealisasjon | Følelse av at omverdnen ikke er virkelig. Den kan se fordreid ut, eller føles som kulisser. Flere beskriver følelsen av å være med i et «Truman Show». |
| Desorganisert tilknytningsstil | Dersom man som barn opplever at den man er avhengig av for å overleve (mat, nærhet) også er den som skader deg, kan man utvikle en desorganisert tilknytningsstil. I voksen alder vil man være preget av en kaotisk tilnærming til nære relasjoner, hvor man vekselsvis søker kontakt/nærhet for så å trekker seg unna i frykt. |
| Dissosiasjon | Å koble fra eller å skille elementer som hører sammen. |
| DSM | Diagnosemanual som benyttes primært i Nord-Amerika. |
| EP | Emotional parts, deler av personligheten som bærer på traumerelatert materiale (minner, følelser, traumereaksjoner, oppfatninger om seg selv ol.) |
| ESTD | European Society for Trauma and Dissociation, står bl.a. bak TOP DD-studien. |
| Faseorientert traumebehandling | Behandlingsmetode hvor man deler opp behandlingen i tre faser: stabilisering, bearbeiding og integrering (man vil hoppe mellom de ulike fasene i løpet av behandlingen). (PS. Nyere forskning fra Modum Bad viser at for mennesker med kompleks PTSD, er det er mer effektivt å starte rett på fase 2 (eksponeringsterapi), da bearbeiding vil føre til stabilisering. Les mer om dette her.) |
| Fawn / Please and appease (eng.) | Biologisk forsvarsrespons hvor man i truende situasjoner reagerer med å blidgjøre og tilfredsstille den som utgjør trusselen. |
| Fiktives (eng.) | Deler av personligheten som er basert på ikke-virkelige karakterer (f.eks. rolle fra TV-serie eller en tegneseriefigur). |
| Flashbacks | Gjenopplevelser fra traumatiske hendelser. De kan være visuelle, emosjonelle og sensoriske. |
| Fragmentert | Oppsplittet, oppstykket, usammenhengende. |
| Frys (freeze, eng.) | Biologisk forsvarsrespons hvor kroppen i truende reaksjoner reagerer med å stivne til. |
| Fugue | En tilstand der personen foretar seg tilsynelatende normale, fornuftige handlinger, men siden ikke kan huske noe av det som har skjedd. Gjerne preget av målrettet reiseaktivitet utenfor det området man ferdes i til daglig. |
| Glimmer | De små tingene som kan gi øyeblikk av glede, pause, tilstedeværelse, og kan hjelpe deg tilbake i en tålbar tilstand. Motsatsen til «trigger». |
| ICD | Diagnosemanal som benyttes bl.a. i Norge. |
| Imitatordel (introject, eng.) | Del av personligheten som er en internalisering (kopi) av en person i det virkelige liv. F.eks. overgriper, en kritiserende mor eller den omsorgsfulle bestemoren. |
| Indre dialog | Kommunikasjon og samhandling med deler i systemet. |
| Indre verden | Sted i bevisstheten hvor de dissosiative delene oppholder seg og samhandler. Det kan være et lite rom, en borg, en interaktiv verden eller et helt univers. For noen er den indre verden like virkelig som den ytre verden, mens for andre kan den være uklar, diffus og vanskelig å få grep om. |
| Innsjekk/sjekke inn | Å vende oppmerksomheten mot, og forsøke å oppnå kontakt med, sine dissosiative deler og/eller indre verden. |
| Integrering | Sammenføying av det som har vært avspaltet. Innebærer alt arbeidet som trengs for å kombinere ulike sider (deler) av en historie, tanker, opplevelser eller emosjoner til et helhetlig og koherent traumenarrativ. |
| Jording (grounding, eng.) | Verktøy som benyttes for å regulere nervesystemet og komme i tålbar tilstand (ref. toleransevinduet). F.eks. kjenne etter hvordan det føles å presse foten mot underlaget, se og navngi ting rundt seg eller lukte på noe som gir gode assosiasjoner. Kalles også «grunning« |
| Kollaps (shutdown, eng.) | Biologisk forsvarsrespons hvor kroppen i truende situasjoner bl.a. reagerer med å bli nummen og slapp (spille død). |
| Kompleks DID (polyfragmentert DID) | Kompleks dissosiativ identiteslidelse som kjennetegnes av flere subsystemer i samme kropp og derav også mange deler av personligheten (gjerne over 100 deler). Er ikke en offisiell diagnose i diagnosemanualene. |
| Medbevissthet (co-counsciousness, eng) | Evnen til å være tilstede i bevisstheten mens andre deler av personligheten er fremme i kroppen. Oppleves gjerne som å være observatør uten mulighet til å ta over kontrollen. |
| Modum Bad | Institusjon for behandling av psykiske lidelser, har en egen traumeavdeling og er ledende i Norge innen dissosiative lidelser. |
| Multispeak | En kommunikasjonsmetode som tar hensyn til den strukturelle oppsplittingen i et individ. Å kommunisere med visshet om at det er flere tilstander av selvet som lytter og kan oppfatte budskapet på ulike måter. |
| Overaktivering / hyperaktivering | Tilstand hvor nervesystemet går på høygir. Kjennetegnes bl.a. av uro, stress, angst og hjertebank. Aktivering av den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. |
| PNES | Psykogene, ikke-epileptiske anfall, anfall som tar form som epilepsianfall uten at man har epilepsi. Kalles også dissosiative anfall, og er form for kroppslig dissosiasjon. |
| Polyvagal teori | Beskriver det autonome nervesystemets tre tilstander (avslappet, immobilisert og mobilisert), og forklarer blant annet hvordan disse henger sammen med våre biologiske traumeresponser. Les mer om dette her (ekstern lenke). |
| Relasjonstraumer | Se utviklingstraumer. |
| Selvtilstand | Et annet begrep for dissosiativ del av personligheten/ANP/EP. |
| Strukturell dissosiasjon | Beskriver bl.a. inndeling i tilsynelatende normal del av personligheten ( ANP) som håndterer dagliglivet, og emosjonelle deler (EP) som håndterer traumeerfaringene. Disse delene kan være mer eller mindre tydelige og utviklede, med mer eller mindre kontakt med hverandre. Les mer her. |
| Stupor | Tilstand av nedsatt bevissthet og sterk reduksjon eller fravær av viljebestemte bevegelser og normale reaksjoner på ytre stimuli som lys, støy og berøring, som ikke har en somatisk årsak. |
| System | Samlebetegnelse for alle dissosiative deler som finnes i en og samme person. |
| Switche | En annen del (eller selvtilstand) tar kontroll over kroppen. |
| TBO | Traumebevisst omsorg, tilnærming som beskriver hvordan helsepersonell best kan møte traumeutsatte. |
| Tilknytningsrop | Se attachment cry. |
| Toleransevinduet | Modell som gir et bilde på egne tålegrenser. Også et verktøy som skal hjelpe deg med å holde deg innenfor din tålbare tilstand 1. |
| Traumespråk | Se multispeak. |
| Trigger | Indre eller ytre faktorer som minner om tidligere traume. Det kan være steder, lukter, lyder, følelser eller fornemmelser. |
| Tålbar tilstand | Tilstand hvor man befinner seg inni toleransevinduet og evner å tenke, reflektere, romme følelser og lære seg nye ting. |
| Underaktivering / hypoaktivering | Tilstand hvor nervesystemet sakner farten og sløver deg ned. Kjennetegnes bl.a. av trøtthet, nummenhet (emosjonelt og sensorisk), sløvhet og utmattelse. Aktivering av den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. |
| Utviklingstraumer | Vedvarende og gjentatte traumatiske belastinger tidlig i livet som forstyrrer barnets naturlige utvikling (også kalt relasjonstraumer). |
Er det noen ord eller uttrykk du savner forklaring på eller som du ser mangler, tips oss gjerne her:
Dissosiasjonsforum 