Trygt sted – en praktisk tilnærming

GJESTEINNLEGG av Gunn Inger (medlem av Dissosiasjonsforum).

Har du opplevd at behandleren din foreslår å ha et trygt eller godt sted inni deg hvor indre deler kan finne trygghet, trøst og hvile? Det har min, og jeg har syntes det har virket HELT umulig! Derfor ville jeg gjerne fortelle hva som ble min inngang:

Det har tatt meg fem år med motstand å greie det, for å si det først. Det som har vært vanskelig, er kanskje tre ting: 

• Det er så flyktig og skiftende inni meg! Jeg har ikke greid å holde fast på én ide om hva som kunne være trygt eller rolig. Det som virker bra for «noe i meg» virker helt feil for noe annet i meg, og omvendt.
• Jeg har greid meg bra i livet ved å være veldig «i tenkehjernen». Den sier meg at et oppdiktet «trygt sted» virker som dårlig tidsbruk. At det burde være godt nok for «hele meg» hvis jeg jobber for at hverdagen i det virkelige liv skal være trygg.
• Jeg oppsøkte psykolog nettopp p.g.a. «indre verdener» i meg som føles ødeleggende, utrygt, og som stjeler tid som jeg burde bruke på dagliglivet. Så å skulle lage «enda et sted» har virket som det motsatte av mitt eget mål med å gå i terapi – jeg vil jo ha mindre, ikke enda mer!

Jeg har rett og slett ikke forstått hva jeg kan gjøre!

Forskjellen ble et par instagramposter på @dissosiasjonsforum ( «indre verden» og «kart over indre landskap»). Som så ofte før spiller det en enorm rolle å se at ulike innsendere faktisk bekrefter det som psykologen hele tiden har sagt. Det kom eksempler på indre verdener som så ut som alt fra «dataspill» til «Narnia» og «teater». Ingen fasitsvar, altså.

Og det sto veldig konkret om at den indre verdenen kan endre seg over tid, og at det faktisk kan gjenspeile prosessen din. Så jeg tenkte: hvis det blir for skiftende og vanskelig å lage et stabilt, trygt sted «inni meg», hvorfor ikke prøve å lage et helt konkret, fysisk sted? Som faktisk kan endres over tid?

DUKKEHUS SOM TRYGT STED

Med dette i tankene kjøpte jeg et brukt dukkehus på Finn som jeg kunne pusse opp. 

For meg var det viktig at det skulle være «work in progress», og at det kan utvikle seg og endre seg. Det får lov å koste tid, men skal ellers koste minst mulig, slik at jeg fritt kan prøve og feile, endre og lage på nytt hvis noe føltes feil. Folk er vel forskjellige, men dette hjalp veldig for meg. At det må ikke bli et perfekt mesterverk, men: «trygt sted in progress».

Det var viktig at Det Trygge Rommet måtte ha vinduer, lys og frisk luft, men samtidig måtte det være skjult. Dermed landet jeg på et dukkehus med mange rom, men hvor ett rom på loftet ikke har inngang og heller ikke innsyn (fordi det ville vært for høyt opp, altså hvis det var et ekte hus).

Egentlig tenkte jeg at Det Trygge Rommet skulle innredes smakfullt, delikat og stilig. Det skulle ha kule plakater og vakre bilder, som skulle vitne om å være tøff og ha god smak. Men så koblet liksom tenkehjernen seg av hver gang jeg syslet med rommet. Jeg følte, mer enn tenkte, mye på hva jeg pleide å like som barn (og da havnet jeg ubevisst på ca. 10-11 år). Og så «ble» rommet som det ble: en perfekt miks for en indre 11-åring (iallfall min)! Det er kanskje ikke voksensmak, eller din smak, men jeg elsker det! Det er varmt, mykt og lunt, samtidig som det er lyst og åpent. Bildene på veggene er nøye utvalgt, og det viktigste: ingen dør inn og heller ingen innsyn utenfra. Bare på den måten kunne jeg føle at det var helt trygt.

For nerdene: Dette prosjektet er problemløsning både på indre, emosjonelt nivå og på rent konstruksjonsmessig nerdenivå. For eksempel: du ville ikke TRO hvor vanskelig det var å lage den lykten som står på golvet! Jeg tok et batteridrevet lite telys, fjernet hardplasten rundt, og la lyset oppi det gjennomsiktige lokket fra en sminketube, og limte tråd rundt utsiden. Utfordringen var å kunne slå den av og på uten den bryteren som følger med telyset; den var det nemlig ikke plass til.

Det føles godt å tenke, ikke på traumer som skjedde en gang, men bare på hva som er varmt, mykt, trygt, koselig og godt. Litt sånn «I’ll keep you safe»-følelse. Og framfor å gjemme seg i et innestengt kott eller ute i skogen, er her romslig, luftig, lyst, fritt, og helt, helt avskjermet. Helt uavhengig av hvordan hverdagen er akkurat den dagen.

HVA ER «HELT TRYGT» FOR DEG?

Et trygt sted trenger altså ikke å være en indre fantasiøvelse, men kan være noe helt konkret. Og hvis dukkehus ikke er noe for deg, så kanskje noen av idéene jeg forkastet passer bedre.

Det viktigste er at man finner løsningen som passer akkurat for deg. Kanskje vil det som er trygt også endre seg over tid? For meg kan det virke som om «trygt sted» akkurat nå er følelse av frihet gjennom skjerming, oversikt og kontroll. Men kanskje vil jeg en dag kunne lage en helt synlig, vanlig dør inn til dette rommet, fordi trygghet kanskje ikke lenger avhenger av gjemmesteder og total skjerming.

Sjekk ut min instagramkonto: diy_safe_place for mer informasjon. Der beskriver jeg fremgangsmåte og materialene jeg bruker. Jeg vinkler det mer som et generelt hobbyprosjekt. Følg og lik gjerne, og ikke nøl med å spørre hvis du lurer på hvordan du lager et miniatyrbilde eller en gulvlykt i skala 1:12 – ha ha!

Nå er også kjøkkenet på plass og jeg gleder meg til å følge prosessen videre!